Graveren Keramikk – Fra teglverk til norsk designarv gjennom 130 år
- Helge Langeland
- for 2 døgn siden
- 5 min lesing
En av Norges mest fascinerende historier innen keramikk
Når man snakker om norsk keramikkhistorie, er det ofte navn som Figgjo, Stavangerflint, Porsgrund Porselænsfabrik og Kråkerøy Keramikk som trekkes frem. Men blant de mest historisk betydningsfulle produsentene finner vi også Graveren – en bedrift med røtter helt tilbake til 1852.
Graveren var ikke bare en keramikkfabrikk. Historien begynte som et teglverk i Sandnes, og utviklet seg gjennom mer enn hundre år til å bli en produsent av noen av Norges mest interessante bruksgjenstander og kunstkeramiske arbeider. Gjennom dyktige kunstnere som Ragnar Grimsrud, William Knutzen og Nils Aa. Sivertsen skapte Graveren et uttrykk som fortsatt begeistrer samlere av norsk design.
1852 – starten som Østraadts Teglværk
Historien begynner i Sandnes i Rogaland i 1852 da Østraadts Teglværk ble etablert. Beliggenheten var ideell fordi området hadde rike forekomster av leire av høy kvalitet. I de første tiårene var produksjonen rettet mot bygg og anlegg, og fabrikken produserte blant annet:
Teglstein til bygninger
Takstein
Drensrør
Andre keramiske produkter til byggebransjen
Norge var på denne tiden i en periode med stor vekst og modernisering, og behovet for solide byggematerialer var stort. Teglverkene spilte en avgjørende rolle i utviklingen av norske byer og tettsteder.
I 1877 ble virksomheten omorganisert som aksjeselskap og fikk navnet A/S Graverens Teglverk, navnet som senere skulle bli kjent over hele landet.
1926 – en ny retning med kunst- og brukskeramikk
Et av de viktigste vendepunktene i Graverens historie kom i 1926. Etter konkursen til Hana & Holmens potterier ble deler av virksomheten kjøpt opp av Graverens Teglverk. Dette ga fabrikken både utstyr, kompetanse og muligheten til å etablere en egen avdeling for kunst- og brukskeramikk.
Dette var starten på det vi i dag kjenner som Graveren Keramikk.
I en tid hvor norsk design var i rask utvikling, ønsket Graveren å skape keramikk som både hadde kunstnerisk verdi og kunne brukes i dagliglivet. Ambisjonen var å kombinere godt håndverk med moderne formspråk.
Willy Albouts – den første kunstneriske lederen
For å bygge opp den nye keramikkproduksjonen hentet Graveren inn den tyskfødte keramikeren Willy Albouts som kunstnerisk leder.
Albouts hadde med seg kunnskap fra europeiske keramikktradisjoner og bidro til å etablere et høyt kunstnerisk nivå ved fabrikken. De tidlige arbeidene fra denne perioden viser påvirkning fra samtidens europeiske kunstretninger, med fokus på form, materialitet og glasur.
Selv om hans tid ved Graveren var relativt kort, la han et viktig fundament for det som skulle komme.
Ragnar Grimsrud – mannen som ga Graveren sitt kunstneriske gjennombrudd
I 1928 tok Ragnar Grimsrud over som kunstnerisk leder, og hans periode regnes av mange som en av de viktigste i Graverens historie.
Grimsrud var en av Norges mest fremragende keramikere, og han utviklet et formspråk som kombinerte funksjonalisme, nordisk enkelhet og høy håndverksmessig kvalitet.
Under hans ledelse ble Graveren kjent for:
Elegante vaser med rene linjer
Kunstkeramiske objekter
Fat og skåler med balanserte proporsjoner
Spennende glasurer med dempede og naturlige fargetoner
Grimsruds arbeider viser en sterk forståelse for keramikkens materiale. Han lot ofte formen og glasuren være hoveddekorasjonen, fremfor omfattende påmalte mønstre.
Hans kone, Elsa Grimsrud, ble fabrikkens første dekoratør og hadde også en viktig rolle i utviklingen av de tidlige dekorene.
Flotte gjenstander fra Graveren, en god konkurrent for di mer etablerte keramikkfabrikkene
En gullalder for norsk keramikk
Perioden fra 1930-årene og frem mot krigen var en viktig tid for Graveren. Norsk kunsthåndverk fikk stadig større anerkjennelse, og norske hjem begynte i større grad å etterspørre vakre og funksjonelle gjenstander.
Graveren klarte å forene det håndlagde uttrykket med industriell produksjon. Dette gjorde at produktene kunne nå et bredere publikum uten at de mistet sitt særpreg.
Mange av gjenstandene fra denne tiden er i dag sjeldne og ettertraktede.
Etter krigen – nye kunstneriske retninger
Etter andre verdenskrig forlot Ragnar Grimsrud Graveren og var senere med på å etablere Figgjo Fajanse.
I 1946 overtok William Knutzen som kunstnerisk leder. Han brakte med seg et friere og mer dekorativt uttrykk, med sterke farger, abstrakte mønstre og eksperimentering med glasurer.
Knutzens arbeider er i dag blant de mest særpregede gjenstandene fra etterkrigstidens Graveren.
Senere overtok Nils Aa. Sivertsen som kunstnerisk leder. Gjennom 1950- og 1960-årene utviklet Graveren en stor produksjon av brukskeramikk som fant veien inn i norske hjem.
Typiske produkter fra denne perioden var:
Serviser
Kaffesett og frokostsett
Fat og serveringsskåler
Blomsterpotter og potteskjulere
Vaser
Lysestaker
Mange husker Graveren nettopp for disse varme, jordnære gjenstandene som passet godt inn i etterkrigstidens skandinaviske interiør.
Kjennetegn ved Graveren keramikk
For samlere finnes det flere kjennetegn som kan hjelpe med å identifisere Graveren:
Glasurer
Graveren arbeidet med et bredt spekter av glasurer. Man finner alt fra matte og rolige jordfarger til blanke, dype grønne, blå og brunlige toner.
Former
Formene er ofte enkle, funksjonelle og godt proporsjonerte. Dette er tydelig påvirket av funksjonalismen og den skandinaviske designtradisjonen.
Merking
Graveren benyttet ulike merker gjennom produksjonsperioden, blant annet:
Stempel med «Graveren»
Merker med «Gr»
Stempel med fabrikkpipe og «Norsk»
Modell- og dekornummer
Etiketter med «Handmade in Norway»
Merkingen kan variere etter produksjonsperiode, noe som gjør identifisering av enkelte objekter utfordrende.
1976 – sammenslåingen med Gann
Den norske keramikkindustrien opplevde store endringer fra 1960- og 1970-årene. Billigere import, endrede forbruksvaner og økende produksjonskostnader gjorde det vanskeligere for mange norske produsenter.
I 1976 ble Graverens Teglverk slått sammen med Ganns Potteri og Teglverk, og det nye selskapet fikk navnet Gann-Graveren.
Keramikkproduksjonen fortsatte en periode, men Graverens selvstendige keramikkhistorie nærmet seg slutten.
Bilde 1 og 2 er av samme fat et fat fra tidlig Graveren Teglverk. Bilde 3 har stemplet Gann på undersiden.
Slutten på en lang historie
Omkring 1982 ble den tradisjonelle keramikkproduksjonen avsluttet. Dermed var en epoke over – en historie som hadde strukket seg fra teglproduksjon på midten av 1800-tallet til moderne norsk design på 1900-tallet.
Selv om fabrikken forsvant, lever gjenstandene videre.
Graveren som samleobjekt i dag
Interessen for norsk keramikk har økt betydelig de siste årene. Samlere og interiørinteresserte har fått øynene opp for kvaliteten og historien bak norske produsenter.
Graveren er et spennende samlerområde fordi det finnes stor variasjon – fra enkle bruksgjenstander til kunstkeramikk av betydelige kunstnere.
Generelt ser man at:
Vanlige kopper, skåler og mindre deler ofte selges fra noen hundrelapper.
Vaser og større dekorative objekter med vakre glasurer kan oppnå høyere priser.
Arbeider sikkert knyttet til Ragnar Grimsrud eller William Knutzen kan ha betydelig større samlerverdi.
God stand, sjeldenhet og dokumentert proveniens påvirker prisen kraftig.
Graveren – en undervurdert skatt innen norsk keramikk
Graveren forteller en historie om norsk industri, kunsthåndverk og design gjennom mer enn et århundre. Fra et beskjedent teglverk i Sandnes til en fabrikk som skapte keramikk elsket av generasjoner av nordmenn, er Graveren et viktig kapittel i vår designhistorie.
For dagens samlere representerer Graveren noe av det beste ved norsk keramikk: ekte håndverk, vakre glasurer og en historie som er brent inn i hvert eneste objekt.
Kommentarer