Kråkerøy Keramikk – den glemte norske keramikkperlen med en naturlig og tidløs sjel
- Helge Langeland
- for 6 døgn siden
- 4 min lesing
Når man snakker om norsk keramikkhistorie nevnes gjerne navn som Egersund Fayance, Porsgrund Porselænsfabrik, Figgjo og Stavangerflint. Men blant samlere av norsk etterkrigskeramikk finnes det et annet navn som stadig får mer oppmerksomhet: Kråkerøy Keramikk, ofte stemplet med de karakteristiske bokstavene KK.
I bare rundt 20 år skapte den lille fabrikken på Kråkerøy i Fredrikstad en imponerende mengde kunst- og brukskeramikk. Produktene spente fra enkle, rustikke vaser med jordfargede glasurer til elegante håndmalte fat, terriner og serviser med gull og kunstnerisk dekor.
Selv om fabrikken forsvant allerede i 1965, lever uttrykket videre. Mange mener faktisk at nettopp den organiske og naturinspirerte stilen fra Kråkerøy Keramikk er mer moderne i dag enn den var da den ble laget.
En ny start i et Norge som skulle bygges opp igjen
Historien begynner i 1945, samme år som andre verdenskrig tok slutt. Norge var i en tid der industri og håndverk skulle bygges opp igjen, og behovet for norske varer var stort.
Kråkerøy Keramikk ble grunnlagt av kjøpmannen Ragnvald Marensius Søland på Bjølstad på Kråkerøy i Fredrikstad. Før krigen hadde Søland drevet næringsmiddelbedriften «Duen», som produserte blant annet saft og syltetøy. Da han startet keramikkfabrikken, brukte han til og med noe av sin tidligere erfaring ved å produsere keramisk emballasje merket «Duen».
Fabrikken brukte telegramadressen «Norgeskeramikk», et navn som viser hvilke ambisjoner Søland hadde. Dette skulle ikke bare være en lokal liten bedrift – han ønsket å skape keramikk av en kvalitet som kunne måle seg med de beste.
De første årene – håndverk og blåleire
De tidligste produktene ble laget for hånd. Her fant man:
Hånddreide vaser
Boller
Fat
Terriner
Tekanner og teserviser
Lysestaker
Figurer
Askebegre
Mye av det tidlige uttrykket var nært knyttet til naturen: grove overflater, spennende glasurer og farger hentet fra jord, stein, skog og hav.
Allerede få år etter oppstarten fikk fabrikken stor oppmerksomhet. I 1948 skrev avisen Demokraten at Kråkerøy Keramikk hadde vokst kraftig og hadde planer om eksport til blant annet USA og Canada. På dette tidspunktet hadde fabrikken omkring 30 ansatte, noe som var betydelig for en lokal keramikkbedrift.
Arbeiderne – menneskene bak keramikken
Bak hvert fat og hver vase sto dyktige håndverkere: støpere, dekoratører, dreiere og malere.
Fotografier fra rundt 1950 viser ansatte som blant andre:
Sergey Mintorovitch
John Sørensen
Inger Nilsen
Bjarne Sørvåg
Anton Jensen
Peder Tomtum
Charles Nilsen
Walter Nilsen
Ansgar Arntzen
John Gundersen
De var menneskene som gjorde Kråkerøy Keramikk til mer enn en fabrikk – det var et levende håndverksmiljø.
En ny tid – Kråkerøy Porselen og Kunstfajanse
Rundt 1950 skjedde en stor forandring. Fabrikken begynte å bruke en finere hvit leire og gikk mer over til støpte produkter. Samtidig skiftet virksomheten navn til Kråkerøy Porselen- og Kunstfajanse.
Nå kom en annen stil inn i produksjonen. Man lagde mer elegante former med:
Håndmalte dekorasjoner
Trykte mønstre
Gullkanter
Forgylte hanker og lokk
Dette var en tid da norske hjem ønsket vakre ting på salongbordet og i vitrineskapet, og Kråkerøy leverte produkter som passet perfekt inn i etterkrigstidens ideal om det vakre hjem.
Den store kunstneriske kraften – Sergey Mintorovitch
På 1950-tallet knyttet fabrikken til seg den russiskfødte keramikeren og dekoratøren Sergey Mintorovitch, som hadde erfaring fra Den Kongelige Porcelainsfabrik i København.
Han ble kunstnerisk leder ved Kråkerøy og fikk ansvar for å utvikle nye modeller. Hans kunnskap løftet fabrikken kunstnerisk, og mange av de mest gjennomarbeidede og elegante modellene fra denne perioden bærer preg av hans innflytelse.
Det ble også ansatt andre utenlandske fagfolk for å styrke kompetansen.
Hvorfor ble Kråkerøy Keramikk lagt ned?
Til tross for gode år og stor etterspørsel overlevde ikke bedriften de store endringene i keramikkbransjen.
Kråkerøy Keramikk eksisterte i omtrent 20 år, og produksjonen opphørte omkring 1965. Konkurransen ble stadig hardere, og industrien gikk mot større fabrikker med mer effektiv produksjon og lavere kostnader.
For en relativt liten fabrikk som var avhengig av mye håndarbeid ble det vanskelig å holde tritt med utviklingen.
Et savn for dem som elsker naturlig keramikk
Da fabrikken forsvant, forsvant også et helt lokalt håndverksmiljø.
I dag er det nettopp de grove glasurene, de organiske formene og den håndlagde følelsen som gjør Kråkerøy Keramikk så attraktiv. Mange av de rustikke 1950–60-tallsvasene passer perfekt inn i moderne interiør med naturmaterialer, treverk og skandinavisk design.
Det er en fascinerende kontrast: Det som en gang var hverdagsgjenstander i norske hjem, har blitt små kunstobjekter.
Hva er Kråkerøy Keramikk verdt i dag?
Prisene varierer mye etter størrelse, dekor, sjeldenhet og kunstnerisk kvalitet.
Vanlige KK-vaser
Ca. 300–900 kroner
Små og mellomstore vaser med klassiske glasurer og modellnummer er fremdeles relativt tilgjengelige.
Store dekorative vaser
Ca. 1 000–3 000 kroner
Spesielt store gulvvaser med kraftige relieffmønstre og vakre naturglasurer er ettertraktet. Enkelte store eksemplarer kan oppnå enda høyere priser hos internasjonale forhandlere.
Håndmalte kunstobjekter og sjeldne arbeider
Ca. 2 000–5 000 kroner eller mer
Objekter signert av kjente dekoratører eller med særlig avansert dekor kan være betydelig mer verdifulle.
En liten fabrikk med en stor plass i norsk designhistorie
Kråkerøy Keramikk var aldri den største fabrikken i Norge. Den eksisterte bare fra 1945 til 1965, men i løpet av disse tjue årene skapte den et mangfold av keramikk som fremdeles vekker begeistring.
Historien handler om en kjøpmann med store ambisjoner, dyktige håndverkere som formet leiren med hendene sine, og kunstnere som ga hver gjenstand personlighet.
I en tid der masseproduksjon dominerer, er det kanskje nettopp dette som gjør Kråkerøy Keramikk så verdifullt i dag: ingen vase er bare en vase. Hver lille ujevnhet i glasuren forteller en historie om menneskene som satt på Bjølstad på Kråkerøy og skapte norsk keramikk med sjel.
Kilder: Kråkerøy lokalhistoriske arkiver, DigitaltMuseum, Nordisk Porselen og samtidskilder fra perioden.
Kommentarer